Å bygge op et foredrag er en kreativ prosess

Artikkel på norsk av Anders Gisselmann, Internasjonal foredragsrådgiver

Alt etter som hvor du begynner og ender, kan oppbyggingen av et engasjerende foredrag lett strekke seg over både halve og hele år. I prinsippet skal du passe på med å noensinne se foredraget ditt som “helt ferdig”. Du må gjerne føle at “det er perfekt”, men du bør alltid sørge for å utvikle både form og innhold.

Tålmodighet er en dyd når det gjelder oppbyggingen og arbeidet med foredraget ditt. Det er svært få som setter seg ned i en uke og deretter har det perfekte foredraget. Med det mener jeg egentlige foredrag, ikke ordinære PowerPoint-presentasjoner som kan tas ut av skuffen når det er nødvendig.

De fleste foredrag som ender opp med å være svært gode, utvikler seg over tid. Ofte ender de, både innholds- og formmessig, et annet sted enn man først trodde. Og det er helt logisk – du er jo i gang med å finne opp noe unikt som du på forhånd ikke ante at eksisterte.

Smaken av maten blir bedre, når man gir den tid til å finne nyansene. På samme måte er tid en altavgjørende faktor når du skal utvikle foredraget ditt. Tid betyr ofte kvalitet. Tid er ensbetydende med at man får ryddet av veien de verste klisjeene og banalitetene, og tid er samtidig en mulighet for at man er i løpende utvikling.

I den prosessen det er å bygge opp et godt foredrag, er det særdeles viktig å akseptere at prosessen vil føles fastlåst. Du opplever tvil – og er du ny foredragsholder som aldri har bygget opp et foredrag før, begynner du muligens å lure på om du overhodet vil holde foredrag… Er foredraget mitt i det hele tatt relevant? Har jeg nok på hjertet, eller er det bare banaliteter? Du kommer til å tvile på om det virkelig er substans i det materialet du sitter med. Slik tvil er helt naturlig. Hvis du ikke møter på tvil i prosessen, så kan du være nesten sikker på at foredraget ditt møter utfordringer senere. Tvil er en naturlig del av enhver kreativ prosess, og du unngår den verste hodepinen hvis du aksepterer at slik er det bare.

Alle som er vant til å arbeide med kreative prosesser, vet at man aldri unngår dager med stor frustrasjon. Når jeg starter et forløp med en foredragsholder, hvor vi skal forme et nytt foredrag får vi ofte en flying start. Den første og andre brainstormingen er ofte forrykende. Vi konkluderer med at det er mye innhold og mange poenger. Humøret er høyt. Vi når så til det punktet hvor foredraget skal struktureres og hovedpoengene skal defineres. Den delen er typisk også smertefri, for det er fortsatt svært overordnet. Utfordringene kommer typisk når vi skal ned å arbeide med de enkelte poengene og de konkrete fortellingene. Da kommer tvilen. Nå som det gikk så godt, og plutselig er stemningen en helt annen og de stående ovasjonene er svært langt borte. Da får jeg ofte spørsmålet, “tror du fremdeles på dette, Anders? For jeg synes det hele flyter.”

Og ja, jammen flyter det! Husk at du skal finne opp noe som ikke eksisterer. Hvis det allerede eksisterer så er du i gang med å kopiere en annen, og det vil jeg på det sterkeste fraråde! Jeg vil ikke si, at jeg elsker det når prosessen stopper opp. Men etterhvert vet jeg hvorfor foredragsholdere føler at prosessen stagnerer og hva vi skal gjøre for å få den skjønne fornemmelsen av å igjen ha “land i sikte”.

Sett med mine øyne, skal du virkelig tørre “å la det flyte” når du utvikler foredragene dine. Jeg har aldri medvirket til å skape et godt foredrag fra A til Å, uten at enten foredragsholderen eller jeg selv har vært ute på dypt vann. I den kreative prosessen skal man tørre å sette alle seil, kaste kompasset i vannet og gi seg selv tid. Man skal la seg drive av vinden og møte all den inspirasjon som treffer en. Du kjenner helt sikkert fornemmelsen, enten du brainstormer med deg selv eller en annen. Man opplever en flott flow-tilstand, hvor ideer og inspirasjon flyr inn i hodet på en. De ideene som kommer til deg virker nærmest geniale, og troen på at man holder på å skape et helt unikt foredrag økes. Man stopper arbeidet og er helt på topp.

Neste morgen våkner man – og PANG – så er tvilen der igjen. Nå med fornyet styrke. Man setter seg og leser gårsdagens geniale brainstorm-notater, som nå virker aldeles banale og usammenhengende. “Hvordan f… kunne jeg tro, at det er noen andre som gidder å høre på dette?” Så må man opp på hesten igjen. Det er ikke noe annet å gjøre.

Mange foredragsholdere som har suksess med bookingen sin, får aldri laget et helt nytt foredrag. Selv om de proklamerer at de er klare med et nytt foredrag, så blir det ofte en replikasjon av det gamle. Simpelthen fordi de ikke setter av den nødvendige tiden til å skape nytt innhold. Greit nok, men også risikabelt slik jeg ser det, men det er en annen diskusjon.

Som jeg innledet med å skrive, skal du være forsiktig med å betrakte foredraget ditt som ferdigutviklet. Mange ting bør justeres løpende. Ikke minst skal du alltid, proaktivt, søke deltakernes og kjøpernes ærlige meninger og feedback. La dem vite at du gjerne vil ha deres reelle kritikk og ideer til forbedring.

Mye av magien i utviklingen av ditt foredrag, skjer først når du har vært ute og holdt det noen ganger. Når du først er ute og holder ditt foredrag, så får du mye inspirasjon fra deltakerne dine. Heretter behøver ikke utviklingen av foredraget ditt å være radikal. Du behøver ikke søke følelsen av at “alt flyter” igjen, men sørg for enten å legge fra kai i ny og ne og seil mot ny inspirasjon.

Alternativt er det alltid en god ide å leie et helikopter og fly opp og se foredraget ditt fra oven. Er det der hvor du synes at det skal være, eller skal du ned og justere på innholdet, formen, interaksjonen eller noe annet?

Møt Anders Gisselmann i Oslo 21. april 2017 – Bygg engasjerende foredrag – 1-dags kurs for norske foredragsholdere

Skriv et svar

Din e-mailadresse vil ikke blive publiceret. Krævede felter er markeret med *